Towards a Future Present

Introduksjon

Yang Zhenzhong – Still Untitled
14. juni–7. september 2008, Svolvær, Kabelvåg og Laukvik

I 2007 fikk festivalen for første gang en fast administrasjon. Rickard Borgström ble ansatt som daglig leder og begynte arbeidet mot festivalen i 2008. Festivalen ble kuratert av Borgström og Taru Elfving, og fikk tittelen Towards a Future Present. Arrangørene hadde store ambisjoner i forhold til å skape større kontaktflater mot omverdenen, og varigheten ble forlenget til rekordlange tre måneder. Flere av kunstprosjektene engasjerte og inkluderte lokalbefolkningen i selve verket og det ble satset på omfattende formidling, med eget seminar og et stort prosjekt for barn og unge kalt LIAF junior i regi av kunstnerkollektivet Institutt for Farge. Festivalen hadde også forgreninger ut av Svolvær, med verk i Kabelvåg og Laukvik. Det ble gjort en åpen utlysning for videoarbeider, og et filmprogram ble satt sammen av det innsendte materialet. 24 kunstnerne deltok i hovedutstillingen. I tillegg til det nå etablerte Kjølelageret, ble Lorentzen-bruket i Svolvær havn brukt som visningssted. Studentene ved Nordland kunst- og filmfagskole organiserte prosjektet Icebreaker som en slags sidefestival til LIAF. Det ble arrangert en workshop med studenter fra kunstakademiene i Ramallah (Palestina) og Tromsø i uken før festivalen åpnet. Oppsummert kan vi si at ambisjonene for samarbeid, inkludering og utbredelse var store i 2008. De kan på mange måter ses som svar på kritiske røster som i tidligere år hadde hevdet at festivalen var sær, eksklusiv og lite utadvendt. I etterkant fikk festivalen en del kritikk for dårlig informasjonsarbeid og organisering. Daglig leder sa opp jobben i løpet av høsten, og styret i festivalen var utover i 2009 med på å oppløse stiftelsen Lofoten internasjonale kunstfestival.

Allerede fra 2007 hadde Kulturdepartementet gitt signaler om at de ønsket et tettere samarbeid og, til og med, en fusjonering mellom Nordnorsk kunstnersenter og LIAF. Fra 2008 ble festivalens tilskudd kanalisert gjennom kunstnersenteret. Dette ønsket var også stiftelsen og kommunen klar over. Ved inngangen til 2009 kan situasjonen kort beskrives som at alle parter syntes det beste ville være om kunstnersenteret tok over LIAF. Spørsmålet ble behandlet på kunstnersenterets årsmøte i 2009, som godkjente overtakelsen og opprettelsen av en egen styringsgruppe for festivalen, som skulle gjøre den kunstnerisk autonom.