Something in the Way

Arild Tveito

 

Arild Tveito (1976, NO) er en tverrfaglig kunstner som arbeider med en rekke medier, som installasjon, film, video og musikk. Tveito er også en del av kunstnergruppen Institutt for Degenerert Kunst med Anders Nordby og Eirik Sæther.

Flora Semiotica

Et levende system er et multilateralt selvorganiserende anarkistisk (kaotisk) hierarki av kommunikative systemer eller svermer. Det vil si, det er mange delsystemer som kan løse en konflikt eller en motsigelse dersom det oppstår, og de fungerer som semiotiske systemer. Reinrosa er arktisk sirkumpolar, og vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 moh. i Jotunheimen.

I Nord-Norge og på Svalbard vokser reinrosa helt ned i strandkanten.
Det finnes også spredte lavlands- forekomster i Sør-Norge, blant annet ved Langesund i Telemark. Foruten i arktiske strøk vokser reinrosa som fjellplante i Alpene, Karpatene, på Balkan og i Kaukasus. I Storbritannia vokser reinrosa i Wales og i Nord- England. I det skotske høylandet er den vanlig. I Nord-Amerika er planta vanlig i Alaska, og vokser så langt sør som Colorado i Rocky Mountains. Reinrosa vokser på kalkholdig grunn. Kalkrike, tørre og vindeksponerte heier og rabber i fjellet blir ofte kalt reinrosehei eller Dryas-hei. Dette fordi reinrosa vises godt, og ofte er svært tallrik. Her er og fjellplanter som fjellsmelle, rødsildre, flekkmure og setermjelt. Sjeldnere fjellplanter kan også vokse i reinrose- heiene. Siden reinrosa er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Andre steder kan den konkurrere ut andre arter. Omkring røttene til reinrosa kan det vokse mykorrhiza, et nettverk av sopptråder. Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av nitrogen og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planta kan ta opp vann selv fra frossen jord.

Biosemiotikk ser evolusjonen av liv og evolusjonen av semiotiske systemer som to aspekter av den samme proses- sen. Den vitenskapelige tilnærming
til opprinnelse og utvikling av liv har, delvis på grunn av molekylærbiologi- ens suksess, gitt oss svært verdifulle beskrivelser av de ytre sidene ved hele prosessen, men har oversett de indre kvalitative sidene av tegnvirkning,
og har ført til et uklarere bilde av kausa- litet. Komplekse (sammensatte) selv- organiserende levende systemer styres også av formell og endelig kausalitet
– «formell» i betydning «ovenfra-og- nedad forårsaking» fra en hel struktur (slik som en organisme) til dens indivi- duelle molekyler der deres handlinger begrenses men hvor de også blir tilført funksjonell mening i relasjon til hele metabolismen – og «endelig» i tenden- sen til å etablere vaner og å generere fremtidige fortolkere av de samtidige tegnhandlinger. Her trekker biosemio- tikken veksler også på innsikter fra disipliner som systemteori, teoretisk biologi og komplekse selvorganise- rende systemers fysikk.

– Kalevi Kull & Arild Tveito 2011

Anders Nordby, Arild Tveito, LIAF 2011. Foto: NNKS/LIAF
Anders Nordby, Arild Tveito, LIAF 2011. Foto: NNKS/LIAF