Ida Ekblads (1980, NO) store ekspresjonistiske oljemalerier, arte povera-likende skulpturer og bevissthetsstrøm-aktige dikt synes både gammelmodige og svært betimelige. I en tid hvor diskursive pressemeldinger med inneforståttheter har dominert samtidskunsten, har Ekblad klart å lage sitt eget rom, immunt mot kunstfeltets «regler». Materialbruken hennes reflekterer kakofonien av produkter, språk, lyder og bilder som omgir oss og hun sammenligner selv sin kunstneriske metode med musikkens intiuitive og improvisatoriske kvaliteter. Til LIAF vil hun vise et nytt videoarbeid på Kolflaathbrygga.