De fleste av Kjersti Andvigs (1979, NO) arbeider starter fra en «umulig» idé, en ambisiøs plan omkring en generell problemstilling, som gradvis smitter over i hennes personlige liv. I Andvigs arbeider viskes grensen mellom kunstens objekt og kunstnerens subjekt langt på vei bort. Dette gir verkene hennes en kompromissløshet og en empati som det er sjelden å finne innenfor samtidskunstscenen. Arbeidene, som ofte er laget ved hjelp av prosaiske teknikker som strikking og hekling, speiler en langsom, nitidig prosess og kan kanskje oppfattes som en kontrast til en ofte eksplisitt tematikk. Til LIAF vil Andvig lage en utendørs skulptur med et tilhørende lydverk på en holme utenfor Smedviken, tilgjengelig i den daglige perioden på 1-2 timer hvor fjæra er på sitt laveste.