Sondra Perrys Ekloge for manglende horisont (2017) utforsker en idé innen science-fiction kalt terraforming. Terraforming går ut på å gjøre en planet beboelig for mennesker. Fordelt over tre skjermer trekker verket paralleller mellom denne fiktive utbredningen til det ytre rom og faktiske følger av kolonisering på vår egen jord. Perry tar først for seg ‘Seneca Village’, et overveiende afrikansk-amerikansk samfunn som ble etablert på 1820-tallet i New York, før slaveriet var blitt avskaffet. I 1856 rev styresmaktene bosetningen for å kunne utvikle Central Park. Dette ble gjort med henvisning til myndighetenes rett til å ekspropriere privat grunn for offentlige formål. I verkets andre del forteller Perry om hvordan afrikanske diktatorer bestilte monumentale statuer fra Nord-Koreas Mansudae Art Studio. De høytragende skulpturene framstår som paradokser, knyttet både til stolthet og korrupsjon. Perrys perspektiv på terraforming tar også for seg forholdet mellom kroppen og landskapet, og hvordan menneskekroppens fysiske form styrer hvordan vi oppfatter verden. Ekloge for manglende horisont understreker at habitater alltid endres under okkupasjon, fordi det må gjøres krav på landområder for å gjøre dem beboelige.